Når en eks-president blir fredsmegler
I en overraskende vending har Kenyas tidligere president, Uhuru Kenyatta, funnet seg selv i sentrum av Sør-Afrikas turbulente valg i 2024. Hans involvering, som begynte som en diskré diplomatisk innsats, har utviklet seg til å bli en kritisk faktor i å navigere landet gjennom en av dets mest utfordrende demokratiske øvelser siden slutten av apartheid. Denne artikkelen utforsker hvordan Kenyatta, en gang sett på som en kontroversiell figur i sitt eget land, har blitt en uventet helt i Sør-Afrikas kamp for å bevare stabiliteten og integriteten i demokratiet.
En urolig opptakt
For å forstå Kenyattas rolle, må man først forstå den spente situasjonen i Sør-Afrika i forkant av valget. Landet, fortsatt preget av apartheidtidens sår, har stått overfor en rekke kriser: en økonomi lammet av strømbrudd og global usikkerhet, økende arbeidsledighet spesielt blant unge, og en voksende frustrasjon over korrupsjon og manglende tjenesteleveranse.
Disse problemene ble forverret av en stadig mer polarisert politisk diskurs. Det regjerende African National Congress (ANC), under press fra både interne fraksjoner og opposisjonspartier som Democratic Alliance (DA) og Economic Freedom Fighters (EFF), har grepet til stadig mer splittende retorikk. Beskyldninger om valgfusk, oppildnende taler om rase og land, og til og med antydninger om vold begynte å prege valgkampen.
Det var i denne konteksten at Uhuru Kenyatta, som hadde gått av som Kenyas president i 2022, ble trukket inn i bildet.
Kenyattas første skritt: En diskré diplomatisk innsats
Kenyattas involvering begynte i januar 2024, etter en forespørsel fra Den afrikanske union (AU). Hans erfaring med å navigere gjennom Kenyas egne turbulente valg, spesielt det omstridte valget i 2017 og den bemerkelsesverdig fredelige maktovergangen i 2022, gjorde ham til en naturlig valg for en diskré diplomatisk rolle.
«President Kenyatta har vist at han kan sette nasjonens interesser foran sine egne,» sa en høytstående AU-tjenestemann som ønsket å være anonym. «Hans håndtering av situasjonen etter 2017-valget, og hans vilje til å inngå en ‘handshake’-avtale med opposisjonsleder Raila Odinga, forhindret det som kunne ha blitt en katastrofal konflikt.»
Kenyatta begynte med å møte ledere fra alle de viktigste sør-afrikanske partiene bak lukkede dører. Hans budskap var enkelt: uansett politiske forskjeller, måtte de forplikte seg til en fredelig, gjennomsiktig valgprosess. «Han minnet oss på at vi alle er sør-afrikanere først,» sa en ANC-parlamentariker. «Han sa at verden ser på oss, ikke bare som et land, men som et symbol på Afrikas demokratiske potensial.»
Fra diplomat til megler
Kenyattas rolle gikk fra diskré til direkte synlig i mars 2024, da voldelige sammenstøt brøt ut i KwaZulu-Natal-provinsen. Spenningen mellom ANCs fraksjoner og støttespillere av den tidligere presidenten Jacob Zuma, som fortsatt har betydelig innflytelse i regionen, kokte over. Det var frykt for at volden kunne spre seg og true selve valget.
I et overraskende trekk reiste Kenyatta personlig til provinsen. Han møtte Zuma, nåværende ANC-ledere, og lokale tradisjonelle ledere. Detaljer om hva som ble diskutert forblir konfidensielle, men resultatet var bemerkelsesverdig. En «fredspakt» ble kunngjort, med alle parter som forpliktet seg til å dempe retorikken og avholde seg fra vold.
«Det Kenyatta gjorde i KwaZulu-Natal var ekstraordinært,» sa professor Nomsa Maseko ved University of the Witwatersrand. «Han utnyttet sin status som en respektert tidligere statsleder og sin forståelse av kompleksiteten i afrikansk politikk. Han snakket ikke bare til politikere, men til hjertet av lokalsamfunn.»
Kenyatta og valginfrastrukturen
Med freden sikret i KwaZulu-Natal, vendte Kenyatta sin oppmerksomhet mot selve valget. Han møtte med den uavhengige valgkommisjonen (IEC) og tilbød erfaringer fra Kenyas bruk av teknologi i valg. Kenya har, til tross for noen tilbakeslag, vært en pioner i å bruke biometriske systemer og digitale overføringer for å sikre valgintegritet.
Under Kenyattas veiledning, og med støtte fra både AU og FNs utviklingsprogram (UNDP), styrket IEC sine systemer. Dette inkluderte bedre biometrisk velgerregistrering, sanntids resultatrapportering, og tiltak mot feilinformasjon på nettet.
«President Kenyattas bidrag var uvurderlig,» sa IECs leder. «Hans innsikt i både de tekniske og menneskelige aspektene ved valgadministrasjon hjalp oss å bygge et system som ikke bare er effektivt, men også har tillit hos befolkningen.»
Kenyatta og mediene: Kampen mot feilinformasjon
En av de mest overraskende aspektene ved Kenyattas engasjement var hans arbeid med sør-afrikanske medier. Han arrangerte en serie workshops med journalister, redaktører, og sosiale medieinfluensere, og trakk på sine erfaringer med hvordan feilinformasjon nesten destabiliserte Kenya i 2017.
«Han fortalte oss at i et polarisert samfunn, kan selv små feil eller partiske rapporter utløse vold,» sa en fremtredende sør-afrikansk journalist. «Han oppfordret oss til å se vår rolle ikke bare som rapportører, men som voktere av demokratiet.»
Dette førte til en bemerkelsesverdig «Sannhetens pakt» signert av store medieorganisasjoner, der de forpliktet seg til faktasjekking, balansert dekning, og rask korrigering av feil. Sosiale medieplattformer, under press fra både Kenyatta og lokale grupper, iverksatte også strengere tiltak mot feilinformasjon.
Valgdagen og etterspillet
Da valgdagen kom i mai 2024, var stemningen spent men fredelig. Takket være de forbedrede systemene, var prosessen stort sett glatt. Små uregelmessigheter ble raskt håndtert, og resultatene begynte å strømme inn uten store forsinkelser eller kontroverser.
Da det ble klart at ingen parti ville oppnå absolutt flertall, trådte Kenyatta inn igjen. Han fasiliterte samtaler mellom partiene, og oppfordret dem til å danne en samlingsregjering som gjenspeiler nasjonens mangfold. «Han fikk oss til å innse at et splittet Sør-Afrika ikke kan håndtere utfordringene vi står overfor,» sa en EFF-tjenestemann.
Resultatet var en overraskende koalisjon som inkluderte elementer fra ANC, DA, og mindre partier. EFF, mens utenfor regjeringen, inngikk en «stabilitetspakt» der de lovet konstruktiv opposisjon. Kenyatta, som ledet den siste pressekonferansen før han dro tilbake til Kenya, kalte det «et første skritt mot en ny politikk av nasjonal enhet.»
Leksjoner fra en uventet helt
Uhuru Kenyattas rolle i Sør-Afrikas 2024-valg er en påminnelse om at i demokratiets skjøre øyeblikk, kan uventede helter dukke opp. En leder som forlot sitt eget presidentskap under kontroverse, fant en form for innløsning ved å hjelpe en annen nasjon gjennom en demokratisk krise.
Hans innsats understreker flere kritiske leksjoner. Først, at Afrikas utfordringer ofte krever afrikanske løsninger. Kenyattas forståelse av regionale dynamikker og personlige relasjoner var avgjørende. For det andre, at teknologi og medier, riktig håndtert, kan styrke demokratiet i stedet for å undergrave det. Og for det tredje, at selv i de mest polariserte miljøer, er dialog og kompromiss mulig når ledere setter nasjonens interesser først.
Sør-Afrikas 2024-valg, formet av Kenyattas stille diplomati, sender et budskap av håp. Det viser at selv de dypeste sår kan heles, at demokrati kan fornyes, og at det «afrikanske århundret» fortsatt kan være i vente. Som en sør-afrikansk student sa det: «President Kenyatta minnet oss på at vi er alle barn av denne jorden, av dette kontinentet. Og at vår fremtid, uansett våre forskjeller, er uløselig knyttet sammen.»
English 
Norwegian 