1 Luhya Night Runners
Ifølge overtroen er visse personer, såkalte nattløpere, besatt av ånder som tvinger dem til å streife rundt i landsbyene etter mørkets frembrudd. De kler seg nakne, kaster steiner på hustak, banker på vinduer og imiterer dyrelyder. Lokalbefolkningen tror at disse handlingene ikke er tilfeldig rampestreker, men overnaturlige forestillinger knyttet til hekseri eller forfedrenes forbannelser.
For utenforstående kan tanken på at mennesker drives av en åndelig drivkraft til å løpe nakne om natten føles surrealistisk, halvt skrekkfortelling, halvt midnattsteater, men i Luhya-samfunnene er det fortsatt et dypt fryktet fenomen.
2 Papir på babyens panne stopper hikke
I mange kenyanske husholdninger behandles ikke hikke med medisiner eller huskurer, men med en papirbit. Troen er enkel: Legg en liten papirbit på babyens panne, og hikken forsvinner. Ingen vitenskapelig forklaring, ingen rituelle ord, bare papir.
Foreldre sverger til det, og utlendinger ler ofte av det absurde ... helt til de ser at hikken på mystisk vis opphører. For de troende er det et bevis på at hverdagslige gjenstander kan ha skjulte krefter, mens det for utenforstående er et av de sjarmerende mysteriene som gjør kenyansk folklore uforglemmelig.
3 Omskjæring Skjerming
I noen kenyanske lokalsamfunn forbys gutter som nettopp har gjennomgått omskjæring, å treffe mødrene sine i opptil to uker. Man tror at denne påtvungne atskillelsen styrker guttenes overgang til manndom, og at den fremmer følelsesmessig uavhengighet og løsrivelse fra mors omsorg.
Det blir ikke tatt lett på; familiene håndhever regelen med absolutt alvor, og markerer det som et hellig trinn i overgangsritualet. Utenforstående synes ofte at praksisen er streng og forvirrende, men innenfor disse tradisjonene symboliserer den guttens forvandling fra barn til kriger, fra avhengighet til voksenliv.
4 Døde kan nekte å bli begravd
Ifølge visse kenyanske tradisjoner kan den avdøde “nekte” begravelse hvis personen som antas å ha forårsaket dødsfallet, er til stede under begravelsen. Denne nektelsen symboliseres ved merkelige forstyrrelser, vanskeligheter med å senke kisten eller til og med flytte den, gjentatte avbrytelser eller uforklarlige forsinkelser.
I slike tilfeller kan familiene trygle den avdøde høyt og be om tillatelse til å fortsette med begravelsen. For lokalbefolkningen er dette ritualet en anerkjennelse av den dødes åndelige handlekraft, mens det for utenlandske observatører er et dypt urovekkende øyeblikk som visker ut grensen mellom sorg og overnaturlig tro.
5 Aldri gi et barn navn etter et avdødt søsken
I mange kenyanske kulturer er det tabu å oppkalle et barn etter et søsken som har dødd. Man tror at den avdødes ånd kan “gjøre krav” på det nye barnet, og at det dermed vil lide samme skjebne og dø på nytt.
For utenforstående føles dette hardt. Hvorfor nekte en familie å hedre en av sine kjære? Men for lokalbefolkningen er det en beskyttende handling, et vern mot åndelig fare. Ved å unngå navnet mener familiene at de beskytter barnet mot å bli viklet inn i den avdødes ufullendte reise.
6 Ugler er dødens budbringere
Over hele Kenya er det en utbredt oppfatning at en ugle som hyler i nærheten av en gård signaliserer forestående død. Fugleskriket oppfattes ikke som vanlig, men som en overnaturlig advarsel om at noen i husholdningen snart skal gå bort.
Utlendinger, som ofte forbinder ugler med visdom eller mystisk sjarm, blir sjokkert over hvor illevarslende fuglens nærvær føles for lokalbefolkningen. I noen husholdninger er reaksjonen umiddelbar: Jage uglen bort før budskapet slår rot. For de troende er denne handlingen ikke overtro, men beskyttelse, en måte å avverge selve døden på.
7 Rykninger i øynene betyr at nyheter er på vei
En rykning i øyet blir ikke bare avfeid som tretthet, men som et budskap fra skjebnen. Overtroen sier at en rykning i venstre øye signaliserer dårlige nyheter, mens en rykning i høyre øye lover hell og lykke.
Vitenskapen forklarer det kanskje som stress eller muskelspenninger, men mange kenyanere venter i stillhet på hva skjebnen vil bringe. For utlendinger er det forbløffende hvordan en kortvarig muskelspasme kan ha en slik tyngde og gjøre kroppen selv til en budbringer av lykke eller undergang.
8 Å søle salt eller sukker er et varsel om krangel
Å søle salt eller sukker blir ikke sett på som en enkel ulykke; det er en advarsel. Overtroen sier at når krystallene sprer seg, vil det garantert bryte ut krangel i hjemmet.
For å nøytralisere varselet kaster noen raskt en klype over skulderen, mens andre ler høyt for å “bryte” spenningen før den begynner. Utlendinger avfeier det som en tilfeldighet, men kenyanere begynner ofte å følge med på alles tonefall og venter på å se om krangelen vil utvikle seg som forutsagt.
9 Plystre om natten kaller på slanger eller ånder
Det frarådes på det sterkeste å plystre etter mørkets frembrudd. Man tror at lyden ikke bare gjennomtrenger natten, men at den også lokker slanger eller vandrende ånder inn i rommet ditt. Barn blir raskt advart med frasen: “Unaita nyoka!” (“Du kaller på slanger!”).
Utlendinger lærer ofte denne regelen på den harde måten, og ler først før de skjønner hvor alvorlig lokalbefolkningen tar den. For de troende handler det ikke bare om støykontroll, men også om åndelig forsiktighet, en måte å holde farer på avstand når solen går ned.
10 Å feie om natten feier bort lykken
Å feie huset etter mørkets frembrudd er ikke bare rengjøring; det antas å feie bort rikdom, velsignelser eller til og med fremtidige besøkende. Overtroen advarer om at velstand ikke liker å bli jaget ut, så husholdningene unngår å bruke kosten når solen går ned.
Utlendinger ser på nattlig rengjøring som ufarlig, men kenyanere kan stoppe deg midt i feiingen og insistere på at du venter til morgenen. For troende handler det ikke om ryddighet, men om å beskytte lykkestrømmen og sørge for at lykken holder seg i hjemmet.
English (UK) 
Svenska 
Dansk 
Kiswahili 
Norsk bokmål