Når en innbygger i Nairobi fornyer pass, betaler en bot eller registrerer en bedrift, gjør de det ofte fra en telefon på under ti minutter. eCitizen Kenya, regjeringens enhetlige digitale tjenesteeportal, har gjort dette ordinært. Dessuten har det gjort det i en skala og hastighet som overrasker selv observatører fra land med langt større teknologibudsjetter.
Hvordan eCitizen Kenya endret hverdagen
Plattformen ble lansert i 2014 og har vokst til å være vert for over 5 000 offentlige tjenester. Borgere kan få tilgang til alt fra fødselsattestar til førerkort gjennom en enkelt pålogging. Dessuten går betalinger gjennom mobilpenger, noe som betyr at en smarttelefon og en M-Pesa-konto er nok. Ingen køer, ingen mellommenn, ingen bortkomne papirer.
Tallene forteller en klar historie. I 2023 hadde plattformen behandlet transaksjoner verdt hundrevis av milliarder kenyanske shilling. I tillegg akselererte bruken kraftig etter at regjeringen gjorde eCitizen til den obligatoriske kanalen for de fleste offentlige tjenester. Den avgjørelsen var dristig, men den fungerte.
En modell som rivaliserer med Europa
Det er rimelig å spørre hvordan eCitizen Kenya sammenlignes med digitale offentlige systemer i Europa eller andre steder i Afrika. Sammenligningen er flattørende for Kenya. Estland blir ofte rost som den globale lederen innen e-government, og det med rette. Imidlertid er Kenyas prestasjon uten tvil mer bemerkelsesverdig gitt infrastrukturen det startet fra.
Mange europeiske land er fortsatt avhengige av papirskjemaer, personlige avtaler og fragmenterte byråportaler. Frankrike har for eksempel slitt i årevis med å samle offentlige tjenester på nettet. I mellomtiden bygde Kenya en enkelt sammenhengende gateway som fungerer på en enkel Android-telefon over en 3G-tilkobling. Det er en genuin teknisk og politisk prestasjon.
På tvers av Afrika har få land matchet denne ambisjonen. Rwanda har gjort sterke fremskritt med plattformen Irembo. Nigeria og Ghana har digitale initiativer, men ingen tilbyr ennå det samme omfanget av tjenester under ett tak. Derfor skiller Kenya seg ut som et kontinentalt målestokk.
Det som får systemet til å fungere
Flere faktorer forklarer suksessen til eCitizen Kenya. For det første er penetrasjonen av mobilpenger i Kenya blant de høyeste i verden, noe som ga plattformen en klar betalingsinfrastruktur. For det andre forpliktet regjeringen seg til å fase ut manuelle alternativer, noe som tvang både tjenestemenn og borgere til å tilpasse seg. For det tredje er grensesnittet genuint enkelt. En førstegangbruker kan navigere det uten trening.
Det er fortsatt hull. Landlig tilknytning er fortsatt ujevn. Noen tjenester krever dokumenter som selv er vanskelige å få digitalt. Dessuten irriterer enkelte driftsstanser brukere som har kommet til å stole på systemet. Dette er reelle problemer, og de fortjener ærlig oppmerksomhet.
Det større bildet
eCitizen Kenya er ikke et perfekt system. Men det er et fungerende, og det betyr enormt mye. Det reduserer korrupsjon ved å fjerne menneskeportvoktene som tidligere hentet uformelle gebyrer ved hvert trinn. Det sparer tid for millioner av mennesker som tidligere mistet dager på køer hos myndighetene. Dessuten signaliserer det at afrikanske regjeringer kan bygge teknologiinfrastruktur som tjener borgerne effektivt, uten å vente på at utenlandske modeller skal komme først.
Spørsmålet nå er om andre regjeringer, i Afrika og andre steder, vil studere det Kenya har bygget og lære av det alvorlig. Bevisene tyder på at de burde.
