Idet Sør-Afrika nærmer seg sitt syvende demokratiske parlamentsvalg i 2024, befinner nasjonen seg ved et kritisk veiskille. Regnbuenasjonen, som en gang var et fyrtårn av håp og forsoning under ledelse av Nelson Mandela, kjemper nå med en rekke utfordringer som truer med å rive opp fremgangen gjort siden apartheids slutt. Dette valget er ikke bare en konkurranse mellom politiske partier, men en folkeavstemning om hvilken retning landet skal ta for å håndtere sine dyptgripende problemer med ulikhet, arbeidsledighet, korrupsjon og sosial samhørighet.
Historisk kontekst
For å forstå betydningen av valget i 2024, må man først verdsette den historiske konteksten. I 1994 holdt Sør-Afrika sitt første demokratiske valg, som markerte slutten på det brutale apartheidregimet. African National Congress (ANC), ledet av Nelson Mandela, vant en overveldende seier og påbegynte den monumentale oppgaven med å bygge en «Regnbuenasjon» – et forent, ikke-rasistisk og velstående Sør-Afrika.
ANCs dominans i påfølgende valg var underbygget av dets frigjøringskredibilitet og løfter om sosioøkonomisk transformasjon. Men etter som årene gikk, møtte partiet økende kritikk for dets manglende evne til å redusere fattigdom betydelig, skape arbeidsplasser og takle korrupsjon. Presidentperiodene til Thabo Mbeki (1999-2008) og Jacob Zuma (2009-2018) var preget av intern partistrid, anklager om statlig kapring («state capture»), og en økende følelse av at ANC hadde mistet kontakten med sine kjerneverdier.
Nåværende politisk landskap
Per 2023 forblir ANC det dominerende partiet, men dets grep om makten har svekket. I parlamentsvalget i 2019 falt partiets andel av den nasjonale stemmen under 60% for første gang siden 1994. Opposisjonspartiene Democratic Alliance (DA) og Economic Freedom Fighters (EFF) gjorde fremgang, noe som gjenspeiler en økende skuffelse over ANC.
President Cyril Ramaphosa, som overtok etter Jacob Zuma i 2018, har lovet å renske ut korrupsjon og gjenopplive økonomien. Hans innsats har imidlertid blitt hemmet av COVID-19-pandemien, fraksjonsstrider innen ANC, og det enorme omfanget av problemer han arvet. Valget i 2024 vil være en avgjørende test på om velgerne tror Ramaphosa og ANC kan levere på sine løfter.
Økonomi og arbeidsledighet
Sør-Afrikas økonomi har slitt i årevis, med langsom vekst, høy offentlig gjeld, og en arbeidsledighetsrate som nådde en rekordhøy 34,4% i 2021. COVID-19-pandemien forverret disse problemene. Ungdomsarbeidsledighet er spesielt alarmerende, og ligger rundt 60%. Valget i 2024 vil i stor grad avhenge av hvilket parti som kan overbevise velgerne om at det har den beste planen for å skape arbeidsplasser, tiltrekke investeringer og stimulere vekst.
Korrupsjon og statlig kapring
Spørsmålet om korrupsjon, spesielt fenomenet «statlig kapring» under tidligere president Zuma, har undergravd offentlig tillit til statlige institusjoner. Den pågående kommisjonen for undersøkelse av statlig kapring, ledet av nestleder i høyesterett Raymond Zondo, har avslørt problemets omfang. Velgerne vil se etter et parti som troverdig kan love å holde de korrupte ansvarlige og gjenopprette integriteten i regjeringen.
Landreform
Det svært emosjonelle spørsmålet om landreform forblir uløst. Arven etter apartheidtidens frarøvelse betyr at mye av Sør-Afrikas landbruksland forblir i hvite hender. ANC har strevd med hvordan man skal ta tak i dette uten å destabilisere landbrukssektoren eller skremme bort investorer. EFFs krav om ekspropriasjon uten kompensasjon har lagt press på andre partier for å artikulere klare landpolitikker.
Utdanning og ferdigheter
Til tross for betydelige investeringer i utdanning, forblir Sør-Afrikas system plaget av ulikhet, med mange skoler i fattige og landlige områder som mangler grunnleggende ressurser. Misforholdet mellom ferdighetene produsert av utdanningssystemet og de som etterspørres av arbeidsgivere bidrar til arbeidsledighet. Partiene må presentere troverdige planer for å forbedre utdanningskvalitet og -relevans.
Energi og infrastruktur
Rullerende strømbrudd, eller «load shedding,» har blitt en regelmessig del av sør-afrikansk liv på grunn av problemene til det statseide energiselskapet Eskom. Dette har skadet bedrifter og livskvalitet. Infrastrukturutvikling i bredere forstand har blitt hemmet av korrupsjon og dårlig forvaltning. Velgerne vil se etter løsninger på disse grunnleggende problemene med tjenesteleveranse.
Kriminalitet og sikkerhet
Sør-Afrika har en av de høyeste kriminalitetsratene globalt, med voldelig kriminalitet som en spesiell bekymring. Det har også vært en økning i xenofobisk vold mot migranter fra andre afrikanske land. Partier må adressere ikke bare politiarbeid og rettferdighet, men også de sosioøkonomiske røttene til kriminalitet.
Helsevesen
Pandemien avslørte og forverret svakheter i Sør-Afrikas helsesystem. Regjeringens planer for National Health Insurance (NHI) har vært kontroversielle, med bekymringer om finansiering og implementering. Helsepolitikk vil være et nøkkelspørsmål i valget.
Hovedkandidatene
African National Congress (ANC)
ANCs kampanje vil sannsynligvis fokusere på dets historiske rolle i å avslutte apartheid og dets nylige innsats under Ramaphosa for å takle korrupsjon og gjenopplive økonomien. Det vil peke på sosiale ytelser og boligprogrammer som bevis på dets engasjement for de fattige. Det må imidlertid håndtere velgertretthet, interne splittelser og en historikk med uoppfylte løfter.
Democratic Alliance (DA)
DA, tradisjonelt sterkest i Western Cape, vil posisjonere seg som et parti for god forvaltning, og peke på sin ledelse av Cape Town og andre kommuner. Det vil argumentere for at det tilbyr et stabilt, korrupsjonsfritt alternativ til ANC. Det må imidlertid overvinne oppfatninger om at det primært tjener hvite og middelklasseinteresser.
Economic Freedom Fighters (EFF)
Ledet av den karismatiske og kontroversielle Julius Malema, vil EFF føre kampanje på en plattform for radikal økonomisk transformasjon, inkludert landekspropriasjon og nasjonalisering av nøkkelindustrier. Det appellerer særlig til desillusjonert ungdom. Dets populistiske retorikk og forstyrrende taktikk i parlamentet kan imidlertid fremmedgjøre noen velgere.
Mindre partier og koalisjoner
Partier som Inkatha Freedom Party (IFP), Freedom Front Plus (FF+), og nykommere som Herman Mashabas ActionSA kan spille avgjørende roller, spesielt i koalisjonspolitikk på provins- og kommunalt nivå. Valget i 2024 kan se fremveksten av nye allianser når partier manøvrerer for innflytelse.
Rollen til ungdom og førstegangsvelgere
Med rundt 60% av sør-afrikanere under 35, er ungdomsstemmen kritisk. Denne generasjonen, ofte referert til som «Born Frees» fordi de ble født etter apartheid, er mindre bundet av historiske lojaliteter. De er mer opptatt av umiddelbare problemer som jobber, utdanning og levekostnader. Deres høye arbeidsledighet gjør dem til en volatil og potensielt avgjørende faktor.
Det er imidlertid en risiko for apati. Mange unge føler seg frakoblet formell politikk, og ser på den som korrupt og irrelevant for deres daglige kamper. Velgerregistrering og valgdeltakelse blant denne gruppen vil være nøkkelindikatorer for valgets legitimitet og nasjonens politiske helse.
Internasjonal kontekst og utenrikspolitikk
Selv om innenrikspolitiske spørsmål vil dominere, vil også utenrikspolitikk være fremtredende. Sør-Afrikas rolle i BRICS (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika) og dets ikke-allierte holdning til spørsmål som Russland-Ukraina-konflikten har høstet både ros og kritikk. Partier vil debattere hvordan man skal balansere forhold til vestlige partnere, afrikanske nasjoner og fremvoksende makter som Kina.
Landets tilnærming til regionale spørsmål som konflikten i Mosambiks Cabo Delgado-provins, Zimbabwes pågående kriser, og bredere spørsmål om afrikansk integrasjon og utvikling vil også være på dagsordenen.
Spøkelset av vold og uro
Valget i 2024 vil finne sted mot bakgrunnen av nylige minner om uro. I juli 2021 brøt deler av KwaZulu-Natal- og Gauteng-provinsene ut i vold etter fengslingen av tidligere president Zuma. Over 300 mennesker døde i det som begynte som politisk protest, men spiralerte til utbredt plyndring og avslørte dype sosiale sprekker.
Det er frykt for at politiske spenninger, kombinert med desperasjon drevet av arbeidsledighet og ulikhet, kan føre til ytterligere uro. Oppførselen til politiske ledere, nøytraliteten til sikkerhetsstyrkene og troverdigheten til valgprosessen vil være avgjørende for å opprettholde stabilitet.
Rollen til media og feilinformasjon
I en tid med sosiale medier og «fake news» vil valget i 2024 også være en kamp om narrativ kontroll. Sør-Afrika har et levende og mangfoldig medielandskap, men det er ikke immunt mot feilinformasjon. Partier og interessegrupper vil bruke sosiale medier til å mobilisere støttespillere og spre budskap, både sannhetsfulle og misvisende.
Den uavhengige valgkommisjonen (IEC) og sivilsamfunnsorganisasjoner vil ha nok å gjøre med å bekjempe desinformasjon som kan undergrave valgets integritet. Rollen til uavhengig, faktabasert journalistikk vil være viktigere enn noensinne.
Et definerende øyeblikk
Parlamentsvalget i Sør-Afrika i 2024 er mer enn bare et annet femårlig demokratisk ritual. Det er et definerende øyeblikk for en nasjon som kjemper med de uoppfylte løftene fra sin gjenfødsel etter apartheid. Valget gir en sjanse til å bekrefte verdiene i grunnloven – menneskeverd, likhet, ikke-rasisme og delt velstand. Men det bærer også risiko: for å utdype splittelser, for tapt tro på demokratiet, for en fremtid pantsatt til kortsiktig politisk opportunisme.
Verden vil følge med. Sør-Afrikas overgang fra apartheid til demokrati var en global historie om håp. Landets kamper siden da har vært en edruelig påminnelse om utfordringene med å overvinne dype historiske urettferdigheter. Valget i 2024 er en mulighet for sør-afrikanere til å skrive neste kapittel i sin historie.
Vil det være en historie om fornyelse, om en nasjon som forplikter seg på nytt til visjonen om en forent, velstående «Regnbuenasjon»? Eller vil det være en historie om fragmentering, om et land som bukker under for splittelses- og fortvilelsespolitikk? Svaret ligger ikke bare i valgurnene, men i hjertene og sinnene til sør-afrikanere. Det ligger i deres vilje til å engasjere seg, til å holde ledere ansvarlige, til å se forbi snevre interesser til en felles fremtid.
Med Nelson Mandelas ord: «Måtte dine valg gjenspeile ditt håp, ikke dine frykter.» Idet Sør-Afrika står ved dette veiskillet, er håpet at dets folk vil velge klokt, med blikk ikke bare på de neste fem årene, men på generasjoner ennå ufødte. Valget i 2024 handler ikke bare om hvem som styrer, men om hva slags nasjon Sør-Afrika vil være. Verden, og historien, venter på svaret.
English 
Norwegian 