William Samoei Ruto, Kenyas femte president, er en fascinerende figur i afrikansk politikk. Hans vei til presidentpalasset er en historie om ambisjon, utholdenhet og politisk kløkt. I denne artikkelen vil vi utforske Rutos bakgrunn, hans politiske reise, hans politiske plattform, og hva hans presidentskap kan bety for Kenya og Afrika.
Bakgrunn og tidlig liv
William Ruto ble født 21. desember 1966 i Sambut, Uasin Gishu County, Kenya. Han vokste opp i beskjedne kår i en landlig del av landet. Som ung gutt solgte han peanøtter og kyllinger ved veikanten for å tjene penger til skolegang. Denne ydmyke bakgrunnen har formet hans politiske retorikk og appell til vanlige kenyanere.
Ruto var en dyktig student og utmerket seg akademisk. Han studerte ved University of Nairobi, hvor han oppnådde en bachelorgrad i botanikk og zoologi. Senere fullførte han en mastergrad i planteøkologi og en doktorgrad i planteøkologi fra samme universitet. Hans akademiske prestasjoner viser en dedikasjon og intellektuell kapasitet som har tjent ham godt i politikken.
Inntreden i politikken
Rutos politiske karriere begynte under president Daniel arap Mois regime. Han ble først involvert i politikk gjennom KANU (Kenya African National Union), det da regjerende partiet. Ruto var aktiv i partiets ungdomsorganisasjon, YK92, som kampanjerte for Mois gjenvalg i 1992.
I 1997 ble Ruto valgt som parlamentsmedlem for Eldoret North-valgkretsen. Hans evne til å mobilisere grasrota og hans retoriske ferdigheter gjorde ham raskt til en viktig figur i KANU. Under Mois siste år ved makten tjenestegjorde Ruto i flere ministerielle roller, inkludert som assisterende minister for innenrikssaker.
Koalisjoner og politiske allianser
En av nøklene til Rutos suksess har vært hans evne til å bygge og navigere politiske allianser. I 2002, da opposisjonen samlet seg for å utfordre KANUs grep om makten, sluttet Ruto seg til Raila Odingas Liberal Democratic Party (LDP). Dette trekket viste Rutos politiske pragmatisme og vilje til å krysser partilinjene for personlig og politisk gevinst.
I 2007 sluttet Ruto seg til Odingas Orange Democratic Movement (ODM) og spilte en nøkkelrolle i Odingas presidentkampanje. Til tross for kontroverser rundt valgresultatet, endte det med en maktdelingsavtale der Odinga ble statsminister og Ruto landbruksminister.
Men forholdet mellom Ruto og Odinga surnet, og i forkant av valget i 2013 allierte Ruto seg med Uhuru Kenyatta, sønn av Kenyas første president. De dannet Jubilee-alliansen, og med Kenyatta som presidentkandidat og Ruto som visepresidentkandidat, vant de valget.
Visepresidentskap og brudd med Kenyatta
Som visepresident under Kenyatta spilte Ruto en sentral rolle i regjeringens første periode. Han var involvert i viktige infrastrukturprosjekter og økonomiske reformer. Men i løpet av deres andre periode begynte forholdet mellom de to å forverres.
Vendepunktet kom med det berømte «håndtrykket» mellom Kenyatta og Odinga i 2018, som signaliserte en forsoningspolitikk mellom de to. Ruto følte seg marginalisert av denne avtalen og begynte å distansere seg fra regjeringen. Han kritiserte åpent regjeringens politikk, spesielt den kontroversielle Building Bridges Initiative (BBI), som han så på som et forsøk på å endre grunnloven for å holde Odinga og Kenyatta ved makten.
«Hustler»-narrativet og presidentkampanjen
I forkant av valget i 2022 posisjonerte Ruto seg som en forkjemper for «hustlere» – småhandlere, bodega-eiere og andre i den uformelle sektoren. Han argumenterte for at Kenyas politikk for lenge hadde vært dominert av dynastier (med henvisning til Kenyatta- og Odinga-familiene) og at det var på tide for vanlige kenyanere å ta makten.
Rutos kampanje fokuserte på økonomiske spørsmål, spesielt hans «bottom-up»-økonomiske modell. Han lovet å prioritere små og mellomstore bedrifter, jordbruk og jobbskaping. Dette budskapet resonerte med mange kenyanere, spesielt unge mennesker som står overfor høy arbeidsledighet.
Til tross for at han manglet støtte fra den sittende presidenten og det meste av statsapparatet, vant Ruto en knepen seier over Odinga. Valgkommisjonen erklærte ham som vinner med 50,49% av stemmene, mot Odingas 48,85%.
Rutos politiske plattform
Som president har Ruto lovet å implementere sin «bottom-up»-økonomiske agenda. Nøkkelpunktene inkluderer:
- Økt støtte til små og mellomstore bedrifter gjennom billige lån og redusert byråkrati.
- Investeringer i jordbruk, inkludert subsidier for gjødsel og frø.
- Fokus på jobbskaping, spesielt for unge.
- Investeringer i infrastruktur, inkludert vann, strøm og digitale tjenester.
- Kampen mot korrupsjon, som han hevder har hindret Kenyas utvikling.
På utenrikspolitisk område har Ruto signalisert et ønske om å styrke Kenyas rolle i regionen. Han har vært aktiv i å mekle konflikter, for eksempel i Demokratiske Republikken Kongo, og har talt for økt afrikansk enhet og økonomisk integrasjon.
Utfordringer og kontroverser
Rutos presidentskap står overfor betydelige utfordringer. Kenya sliter med høy gjeld, stigende levekostnader og vedvarende korrupsjon. Rutos evne til å levere på sine økonomiske løfter vil være avgjørende for hans suksess.
Det er også betydelig politisk splittelse. Odinga og hans tilhengere har bestridt valgresultatet, og spenninger langs etniske linjer vedvarer. Ruto, som kommer fra Kalenjin-folket, må balansere ulike etniske interesser i et land der etnisitet ofte har formet politikken.
Ruto selv har vært gjenstand for kontroverser. I 2010 ble han anklaget av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for å ha spilt en rolle i volden etter valget i 2007. Saken ble senere henlagt på grunn av mangel på bevis, men den har fortsatt å kaste en skygge over hans rykte.
Det har også vært spørsmål om Rutos formue. Han har omfattende forretningsinteresser, inkludert hoteller, landeiendom og landbruk. Kritikere har stilt spørsmål ved hvordan han har akkumulert denne velstanden på en statslønn.
Regional og internasjonal betydning
Rutos presidentskap kommer på et kritisk tidspunkt for Afrika. Kontinentet står overfor utfordringer som klimaendringer, økonomisk usikkerhet og vedvarende konflikter. Kenya, som Øst-Afrikas største økonomi og en regional maktfaktor, spiller en nøkkelrolle.
Ruto har vist en vilje til å engasjere seg i regionale spørsmål. Han har vært en sterk forkjemper for Den afrikanske frihandelssonen (AfCFTA) og har argumentert for at økt handel innen Afrika er nøkkelen til kontinentets velstand. Hans innsats for å mekle i konflikter, som i DR Kongo, viser også et ønske om å styrke Kenyas diplomatiske rolle.
Internasjonalt har Ruto signalisert en pragmatisk tilnærming. Han søker investeringer fra både tradisjonelle partnere som USA og Storbritannia, og nye aktører som Kina. Samtidig har han vært kritisk til det han ser på som urettferdige lånebetingelser og har oppfordret til en revurdering av Afrikas forhold til internasjonale finansinstitusjoner.
Fremtidsutsikter
William Rutos presidentskap representerer både muligheter og utfordringer for Kenya. Hans «bottom-up»-økonomiske modell, hvis den lykkes, kan redusere ulikhet og skape jobber. Men implementering vil være vanskelig, gitt Kenyas økonomiske begrensninger og politiske splittelser.
Rutos suksess vil i stor grad avhenge av hans evne til å samle nasjonen. Kenya har en historie med etnisk polarisering, spesielt rundt valg. Ruto må vise at han kan være en president for alle kenyanere, ikke bare hans eget politiske og etniske grunnlag.
På regionalt nivå har Rutos presidentskap potensial til å styrke Kenyas lederskap. Hans fokus på afrikansk enhet og økonomisk integrasjon er lovende. Men mye vil avhenge av hans evne til å navigere komplekse regionale dynamikker og bygge konsensus.
Internasjonalt vil Rutos tilnærming til utenlandske relasjoner og gjeld være nøye overvåket. Hans kritikk av urettferdige lånepraksis gjenspeiler en bredere frustrasjon blant afrikanske ledere. Hvis han lykkes i å reforhandle betingelsene for Kenyas gjeld, kan det ha implikasjoner for hele kontinentet.
William Ruto, fra en ydmyk oppvekst til presidentpalasset, representerer for mange kenyanere et håp om forandring. Hans «hustler»-narrativ og løfter om økonomisk bemyndigelse har resonert i et land der mange føler seg oversett av den politiske eliten.
Men veien fremover er full av hindringer. Kenya står overfor dype økonomiske utfordringer, politisk splittelse og regionale usikkerheter. Rutos suksess vil avhenge av hans evne til å levere på sine løfter, bygge brede koalisjoner og posisjonere Kenya som en konstruktiv regional og global aktør.
For Afrika som helhet representerer Rutos presidentskap en test av kontinentets evne til å generere økonomisk vekst nedenfra og opp, styrke regional integrasjon og reforhandle sine forhold til globale maktsentre. I dette ligger både utfordringen og løftet til William Rutos presidentskap.