William Ruto: Kenyas president og hans vei til makten

William Samoei Ruto, Kenyas femte president, er en fascinerende skikkelse i afrikansk politikk. Hans vei til presidentpalasset er en historie om ambisjoner, motstandsdyktighet og politisk kløkt. I denne artikkelen skal vi se nærmere på Rutos bakgrunn, hans politiske reise, hans politiske plattform og hva hans presidentskap kan komme til å bety for Kenya og Afrika.

Bakgrunn og tidlig liv

William Ruto ble født 21. desember 1966 i Sambut i Uasin Gishu County i Kenya. Han vokste opp under beskjedne kår i en landlig del av landet. Som ung gutt solgte han peanøtter og kyllinger i veikanten for å tjene penger til utdannelsen. Denne enkle bakgrunnen har formet hans politiske retorikk og appell til vanlige kenyanere.
Ruto var en begavet student og utmerket seg akademisk. Han studerte ved University of Nairobi, der han tok en bachelorgrad i botanikk og zoologi. Senere tok han en mastergrad i planteøkologi og en doktorgrad i samme fag fra samme universitet. Hans akademiske prestasjoner gjenspeiler et engasjement og en intellektuell kapasitet som har kommet ham til gode i politikken.

Inntreden i politikken

Rutos politiske karriere begynte under president Daniel arap Mois regime. Han ble først involvert i politikken gjennom KANU (Kenya African National Union), det daværende regjeringspartiet. Ruto var aktiv i partiets ungdomsfløy, YK92, som drev kampanje for Mois gjenvalg i 1992.

I 1997 ble Ruto valgt til parlamentsmedlem for Eldoret North Circuitcy. Hans evne til å mobilisere støtte på grasrota og hans retoriske ferdigheter gjorde ham raskt til en nøkkelfigur i KANU. I løpet av Mois siste år ved makten hadde Ruto flere ministerroller, blant annet som assisterende innenriksminister.

Koalisjoner og politiske allianser

En av nøklene til Rutos suksess har vært hans evne til å bygge og navigere i politiske allianser. I 2002, da opposisjonen samlet seg for å utfordre KANUs maktposisjon, meldte Ruto seg inn i Raila Odingas Liberal Democratic Party (LDP). Dette var et bevis på Rutos politiske pragmatisme og hans vilje til å gå på tvers av partigrensene for å oppnå personlige og politiske fordeler.

I 2007 sluttet Ruto seg til Odingas Orange Democratic Movement (ODM) og spilte en nøkkelrolle i Odingas presidentvalgkamp. Til tross for kontroverser rundt valgresultatet førte situasjonen til en maktdelingsavtale der Odinga ble statsminister og Ruto ble utnevnt til landbruksminister.

Forholdet mellom Ruto og Odinga surnet imidlertid, og i forkant av valget i 2013 allierte Ruto seg med Uhuru Kenyatta, sønn av Kenyas første president. De dannet Jubilee Alliance, og med Kenyatta som presidentkandidat og Ruto som medkandidat, vant de valget.

Visepresident og brudd med Kenyatta

Som visepresident under Kenyatta spilte Ruto en sentral rolle i regjeringens første periode. Han var involvert i store infrastrukturprosjekter og økonomiske reformer. I løpet av deres andre periode begynte imidlertid forholdet mellom de to å bli dårligere.

Vendepunktet kom med det berømte "håndtrykket" mellom Kenyatta og Odinga i 2018, som signaliserte en forsoning mellom de to. Ruto følte seg satt på sidelinjen av denne avtalen og begynte å distansere seg fra regjeringen. Han kritiserte åpent regjeringens politikk, særlig det kontroversielle Building Bridges Initiative (BBI), som han anså som et forsøk på å endre grunnloven for å holde Odinga og Kenyatta ved makten.

"Hustler"-narrativet og presidentvalgkampen

I forkant av valget i 2022 posisjonerte Ruto seg som en forkjemper for "hustlerne" - gateselgere, butikkeiere og andre i den uformelle sektoren. Han hevdet at kenyansk politikk lenge hadde vært dominert av dynastier (med henvisning til Kenyatta- og Odinga-familiene), og at det var på tide at vanlige kenyanere tok over makten.
I valgkampen fokuserte Ruto på økonomiske spørsmål, særlig hans økonomiske modell "nedenfra og opp". Han lovet å prioritere små og mellomstore bedrifter, landbruk og jobbskaping. Dette budskapet fant gjenklang hos mange kenyanere, særlig unge mennesker som står overfor høy arbeidsledighet.

Til tross for manglende støtte fra den sittende presidenten og det meste av statsapparatet, sikret Ruto seg en knepen seier over Odinga. Valgkommisjonen erklærte ham som vinner med 50,49% av stemmene, mot Odingas 48,85%.

Rutos politiske plattform

Som president har Ruto lovet å gjennomføre sin økonomiske agenda "nedenfra og opp". Blant de viktigste punktene er

• Økt støtte til små og mellomstore bedrifter gjennom rimelige lån og redusert byråkrati.
• Investeringer i landbruket, inkludert subsidier til kunstgjødsel og såkorn.
• Fokus på jobbskaping, spesielt for ungdom.
• Investeringer i infrastruktur, inkludert vann, strøm og digitale tjenester.
• Kampen mot korrupsjon, som han hevder har hindret Kenyas utvikling.

I utenrikspolitikken har Ruto signalisert et ønske om å styrke Kenyas rolle i regionen. Han har vært aktiv i mekling i konflikter, blant annet i Den demokratiske republikken Kongo, og har tatt til orde for større afrikansk enhet og økonomisk integrasjon.

Utfordringer og kontroverser

Rutos presidentskap står overfor betydelige utfordringer. Kenya sliter med høy gjeld, økende levekostnader og vedvarende korrupsjon. Rutos evne til å levere på sine økonomiske løfter vil være avgjørende for hans suksess.
Det er også betydelig politisk splittelse. Odinga og hans tilhengere har bestridt valgresultatet, og det er fortsatt spenninger langs etniske skillelinjer. Ruto, som kommer fra Kalenjin-samfunnet, må balansere ulike etniske interesser i et land der etnisitet ofte har formet politikken.

Ruto har selv vært gjenstand for kontroverser. I 2010 ble han siktet av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for angivelig å ha spilt en rolle i voldshandlingene etter valget i 2007. Saken ble senere henlagt på grunn av mangel på bevis, men den har fortsatt å kaste skygger over omdømmet hans.

Det har også blitt stilt spørsmål ved Rutos formue. Han har omfattende forretningsinteresser, blant annet i hoteller, jordeiendommer og landbruk. Kritikerne har stilt spørsmål ved hvordan han har kunnet opparbeide seg en slik formue samtidig som han mottar lønn fra regjeringen.

Regional og internasjonal betydning

Rutos presidentskap kommer på et kritisk tidspunkt for Afrika. Kontinentet står overfor utfordringer som klimaendringer, økonomisk usikkerhet og pågående konflikter. Kenya, som Øst-Afrikas største økonomi og en regional stormakt, spiller en nøkkelrolle.

Ruto har vist vilje til å engasjere seg i regionale spørsmål. Han har vært en sterk talsmann for det afrikanske kontinentale frihandelsområdet (AfCFTA), og har argumentert for at økt intra-afrikansk handel er nøkkelen til velstand på kontinentet. Hans innsats for å megle i konflikter, for eksempel i Den demokratiske republikken Kongo, gjenspeiler også et ønske om å styrke Kenyas diplomatiske rolle.
Internasjonalt har Ruto signalisert en pragmatisk tilnærming. Han søker investeringer både fra tradisjonelle partnere som USA og Storbritannia, og fra nye aktører som Kina. Samtidig har han vært kritisk til det han mener er urettferdige lånevilkår, og han har tatt til orde for en revurdering av Afrikas forhold til internasjonale finansinstitusjoner.

Fremtidsutsikter

William Rutos presidentskap byr på både muligheter og utfordringer for Kenya. Hans økonomiske "nedenfra-og-opp"-modell kan, hvis den lykkes, redusere ulikhet og skape arbeidsplasser. Men det vil bli vanskelig å gjennomføre den på grunn av Kenyas økonomiske begrensninger og politiske splittelse.

Rutos suksess vil i stor grad avhenge av hans evne til å forene nasjonen. Kenya har en historie med etnisk polarisering, særlig i forbindelse med valg. Ruto må vise at han kan være en president for alle kenyanere, ikke bare for sin politiske og etniske base.

På regionalt nivå har Rutos presidentskap potensial til å styrke Kenyas lederskap. Hans fokus på afrikansk enhet og økonomisk integrasjon er lovende. Mye vil imidlertid avhenge av hans evne til å navigere i den komplekse regionale dynamikken og bygge konsensus.

Internasjonalt vil Rutos tilnærming til utenriksrelasjoner og gjeld bli fulgt nøye. Hans kritikk av urettferdig utlånspraksis gjenspeiler en bredere frustrasjon blant afrikanske ledere. Hvis han lykkes med å reforhandle Kenyas gjeldsbetingelser, kan det få konsekvenser for hele kontinentet.

William Ruto, fra en enkel oppvekst til presidentpalasset, representerer et symbol på håp om forandring for mange kenyanere. Hans "hustler"-narrativ og løfter om økonomisk selvstendighet har gitt gjenklang i et land der mange føler seg oversett av den politiske eliten.

Men veien videre er full av hindringer. Kenya står overfor store økonomiske utfordringer, politisk splittelse og regional usikkerhet. Rutos suksess vil avhenge av hans evne til å innfri løftene sine, bygge brede koalisjoner og posisjonere Kenya som en konstruktiv regional og global aktør.

For Afrika som helhet representerer Rutos presidentskap en test på kontinentets evne til å skape økonomisk vekst nedenfra og opp, styrke den regionale integrasjonen og reforhandle forholdet til globale maktsentra. I dette ligger både utfordringen og løftet ved William Rutos presidentskap.