Sør-Afrikas parlamentsvalg i 2024: En nasjon ved en korsvei

Sør-Afrika nærmer seg sitt syvende demokratiske parlamentsvalg i 2024, og landet står ved en kritisk korsvei. Regnbuenasjonen, som en gang var et fyrtårn av håp og forsoning under Nelson Mandelas ledelse, sliter nå med en rekke utfordringer som truer med å knuse de fremskrittene landet har gjort siden apartheidregimet ble opphevet. Dette valget er ikke bare en kamp mellom politiske partier, men en folkeavstemning om hvilken retning landet skal ta for å løse de dyptgripende problemene med ulikhet, arbeidsledighet, korrupsjon og sosialt samhold.

Historisk kontekst

For å forstå betydningen av valget i 2024 må man først forstå den historiske konteksten. I 1994 avholdt Sør-Afrika sitt første demokratiske valg, som markerte slutten på det brutale apartheidregimet. Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC), ledet av Nelson Mandela, vant en overveldende seier og tok fatt på den monumentale oppgaven med å bygge en "regnbuenasjon" - et forent, ikke-rasistisk og velstående Sør-Afrika.

ANCs dominans i de påfølgende valgene ble understøttet av partiets troverdighet knyttet til frigjøring og løfter om sosioøkonomisk transformasjon. Etter hvert som årene gikk, ble partiet imidlertid stadig mer kritisert for sin manglende evne til å redusere fattigdommen, skape arbeidsplasser og bekjempe korrupsjon. Presidentperiodene til Thabo Mbeki (1999-2008) og Jacob Zuma (2009-2018) var preget av interne stridigheter i partiet, beskyldninger om statlig maktovertakelse og en voksende følelse av at ANC hadde mistet kontakten med sine kjerneverdier.

Dagens politiske landskap

I 2023 er ANC fortsatt det dominerende partiet, men grepet om makten er svekket. Ved parlamentsvalget i 2019 falt partiets andel av de nasjonale stemmene til under 60% for første gang siden 1994. Opposisjonspartiene Democratic Alliance (DA) og Economic Freedom Fighters (EFF) gikk frem, noe som gjenspeiler en økende skuffelse over ANC.

President Cyril Ramaphosa, som tok over etter Jacob Zuma i 2018, har lovet å utrydde korrupsjon og revitalisere økonomien. Arbeidet hans har imidlertid blitt hemmet av covid-19-pandemien, fraksjonskamper i ANC og omfanget av problemene han har arvet. Valget i 2024 blir en avgjørende test på om velgerne har tro på at Ramaphosa og ANC kan innfri løftene sine.

Økonomi og arbeidsledighet

Sør-Afrikas økonomi har slitt i årevis, med lav vekst, høy offentlig gjeld og en arbeidsledighet som nådde rekordhøye 34,4% i 2021. Covid-19-pandemien har forverret disse problemene. Ungdomsledigheten er spesielt alarmerende, og ligger på rundt 60%. Valget i 2024 vil i stor grad avhenge av hvilket parti som kan overbevise velgerne om at det har den beste planen for å skape arbeidsplasser, tiltrekke seg investeringer og stimulere til vekst.

Korrupsjon og statlig maktovertakelse

Korrupsjonsproblematikken, og særlig fenomenet "state capture" under tidligere president Zuma, har undergravd befolkningens tillit til statlige institusjoner. Den pågående undersøkelseskommisjonen om "State Capture", ledet av viseoverrettsdommer Raymond Zondo, har avdekket omfanget av problemet. Velgerne vil se etter et parti som på en troverdig måte kan love å stille de korrupte til ansvar og gjenopprette integriteten i regjeringen.

Jordreform

Det svært følelsesladde spørsmålet om jordreform er fortsatt uløst. Arven fra apartheidtiden betyr at mye av Sør-Afrikas jordbruksland fortsatt er på hvite hender. ANC har slitt med hvordan de skal løse dette uten å destabilisere landbrukssektoren eller skremme bort investorer. EFFs krav om ekspropriasjon uten kompensasjon har lagt press på andre partier om å formulere en tydelig jordpolitikk.

Utdanning og ferdigheter

Til tross for betydelige investeringer i utdanning er Sør-Afrikas system fortsatt preget av ulikhet, og mange skoler i fattige områder og på landsbygda mangler grunnleggende ressurser. Misforholdet mellom de ferdighetene utdanningssystemet produserer og de ferdighetene arbeidsgiverne etterspør, bidrar til arbeidsledighet. Partene må legge frem troverdige planer for å forbedre kvaliteten og relevansen av utdanningen.

Energi og infrastruktur

Rullende strømbrudd, eller load shedding, har blitt en vanlig del av livet i Sør-Afrika på grunn av problemene til det statseide energiselskapet Eskom. Dette har skadet næringslivet og livskvaliteten. Infrastrukturutviklingen generelt har blitt hemmet av korrupsjon og dårlig ledelse. Velgerne vil se etter løsninger på disse grunnleggende problemene med tjenesteleveranser.

Kriminalitet og sikkerhet

Sør-Afrika har en av de høyeste kriminalitetsratene i verden, og voldskriminalitet er et særlig stort problem. Det har også vært en økning i fremmedfiendtlig vold mot innvandrere fra andre afrikanske land. Partene må ikke bare ta tak i politi- og rettsvesenet, men også de sosioøkonomiske røttene til kriminaliteten.

Helsevesenet

Pandemien avslørte og forsterket svakhetene i Sør-Afrikas helsevesen. Regjeringens planer om en nasjonal helseforsikring (NHI) har vært kontroversielle, med bekymringer rundt finansiering og implementering. Helsepolitikk vil bli et sentralt tema i valget.

De viktigste kandidatene

Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC)
ANCs valgkampanje vil sannsynligvis fokusere på partiets historiske rolle i avskaffelsen av apartheid, og på partiets nylige innsats under Ramaphosa for å bekjempe korrupsjon og revitalisere økonomien. ANC vil trekke frem sosiale ytelser og boligprogrammer som bevis på partiets engasjement for de fattige. Men partiet vil også måtte håndtere velgertretthet, intern splittelse og en historie med uoppfylte løfter.

Demokratisk allianse (DA)
DA, som tradisjonelt har vært sterkest i Western Cape, vil posisjonere seg som et parti som står for godt styresett, og vil vise til sitt lederskap i Cape Town og andre kommuner. Partiet vil hevde at det tilbyr et stabilt, korrupsjonsfritt alternativ til ANC. Partiet må imidlertid overvinne oppfatningen om at det først og fremst tjener de hvites og middelklassens interesser.

De økonomiske frihetskjemperne (EFF)
EFF ledes av den karismatiske og kontroversielle Julius Malema, og partiet går til valg på en plattform for radikal økonomisk omveltning, inkludert ekspropriering av landområder og nasjonalisering av nøkkelindustrier. Partiet appellerer særlig til desillusjonerte ungdommer. Partiets populistiske retorikk og forstyrrende taktikk i parlamentet kan imidlertid støte enkelte velgere fra seg.

Mindre partier og koalisjoner
Partier som Inkatha Freedom Party (IFP), Freedom Front Plus (FF+) og nykommere som Herman Mashabas ActionSA kan komme til å spille avgjørende roller, særlig i koalisjonspolitikken på provins- og kommunenivå. Ved valget i 2024 kan det oppstå nye allianser etter hvert som partiene manøvrerer for å oppnå innflytelse.

Rollen til unge mennesker og førstegangsvelgere

Med rundt 60% av sørafrikanerne under 35 år er de unges stemme avgjørende. Denne generasjonen, som ofte omtales som "Born Frees" fordi de ble født etter apartheid, er mindre bundet av historiske lojaliteter. De er mer opptatt av umiddelbare spørsmål som jobb, utdanning og levekostnader. Den høye arbeidsledigheten gjør dem til en ustabil og potensielt avgjørende faktor.

Det er imidlertid en risiko for apati. Mange unge føler seg frakoblet fra den formelle politikken, og ser den som korrupt og irrelevant for deres daglige kamp. Valgdeltakelse og valgdeltakelse blant denne gruppen vil være viktige indikatorer på valgets legitimitet og nasjonens politiske helse.

Internasjonal kontekst og utenrikspolitikk

Selv om innenrikspolitiske spørsmål vil dominere, vil også utenrikspolitikken være fremtredende. Sør-Afrikas rolle i BRICS (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) og landets alliansefrie holdning i spørsmål som Russland-Ukraina-konflikten har høstet både ros og kritikk. Partene vil diskutere hvordan de skal balansere forholdet til vestlige partnere, afrikanske nasjoner og fremvoksende stormakter som Kina.

Landets tilnærming til regionale spørsmål som konflikten i Mosambiks Cabo Delgado-provins, Zimbabwes pågående kriser og bredere spørsmål om afrikansk integrasjon og utvikling vil også stå på dagsordenen.

Spøkelset av vold og uro

Valget i 2024 vil finne sted på bakgrunn av nylige minner om uroligheter. I juli 2021 brøt det ut vold i deler av provinsene KwaZulu-Natal og Gauteng etter at tidligere president Zuma ble fengslet. Over 300 mennesker døde i det som begynte som en politisk protest, men som utviklet seg til omfattende plyndringer og avslørte dype sosiale splittelser.

Det er frykt for at politiske spenninger, kombinert med desperasjon som følge av arbeidsledighet og ulikhet, kan føre til ytterligere uroligheter. De politiske ledernes oppførsel, sikkerhetsstyrkenes nøytralitet og valgprosessens troverdighet vil være avgjørende for å opprettholde stabiliteten.

Medias rolle og feilinformasjon

I en tid med sosiale medier og falske nyheter vil valget i 2024 også bli en kamp om narrativ kontroll. Sør-Afrika har et levende og mangfoldig medielandskap, men det er ikke immunt mot feilinformasjon. Partier og interessegrupper vil bruke sosiale medier til å mobilisere tilhengere og spre både sannferdige og villedende budskap.

Den uavhengige valgkommisjonen (IEC) og sivilsamfunnsorganisasjoner vil få hendene fulle med å bekjempe desinformasjon som kan undergrave valgets integritet. Uavhengig, faktabasert journalistikk vil spille en viktigere rolle enn noen gang.

Et avgjørende øyeblikk

Sør-Afrikas parlamentsvalg i 2024 er mer enn bare nok et femårig demokratisk ritual. Det er et avgjørende øyeblikk for en nasjon som sliter med de uoppfylte løftene fra gjenfødelsen etter apartheid. Valget gir oss en sjanse til å bekrefte grunnlovens verdier - menneskeverd, likestilling, ikke-rasisme og felles velstand. Men det innebærer også en risiko: for dypere splittelse, for tapt tro på demokratiet, for en fremtid som er pantsatt til kortsiktig politisk opportunisme.

Verden vil se på. Sør-Afrikas overgang fra apartheid til demokrati var en global historie om håp. Landets kamp siden den gang har vært en tankevekkende påminnelse om utfordringene med å overvinne dyp historisk urettferdighet. Valget i 2024 er en mulighet for sørafrikanerne til å skrive neste kapittel i sin historie.

Vil det bli en historie om fornyelse, om en nasjon som på nytt dedikerer seg til visjonen om en forent, velstående "regnbuenasjon"? Eller vil det bli en historie om fragmentering, om et land som bukker under for splittelsens og fortvilelsens politikk? Svaret ligger ikke bare i valgurnene, men i sørafrikanernes hjerter og sinn. Det ligger i deres vilje til å engasjere seg, til å holde lederne ansvarlige, til å se forbi snevre interesser og inn i en felles fremtid.

Som Nelson Mandela sa: "Måtte deres valg gjenspeile deres håp, ikke deres frykt." Når Sør-Afrika nå står ved denne korsveien, er håpet at befolkningen vil velge klokt, ikke bare med tanke på de neste fem årene, men også med tanke på generasjoner som ennå ikke er født. Valget i 2024 handler ikke bare om hvem som skal regjere, men også om hva slags nasjon Sør-Afrika skal bli. Verden, og historien, venter på svaret.