Afrikanske språk på fremmarsj: Hva blir bevart, hva utvikler seg?

Vi setter søkelyset på urfolks språklige revitaliseringsarbeid og de teknologiske plattformene som driver dem

En rik språklig billedvev under press

Afrika er et språklig skattkammer, hjemsted for over 2 000 forskjellige språk på tvers av sine 54 nasjoner. Fra de tonale klikkene på khoisan i det sørlige Afrika til de rytmiske bøyningene på wolof i vest, representerer denne mosaikken av tungemål nesten en tredjedel av verdens levende språk. Likevel står dette utrolige mangfoldet ved et stup. I følge Katalog over truede språk (ELCat)mer enn 600 afrikanske språk er truet. Mange av språkene snakkes bare av noen få eldre medlemmer i isolerte samfunn, noe som betyr at tapet av et språk ofte er ensbetydende med tapet av et verdensbilde, muntlig historie, medisinsk kunnskap og en unik kulturell rytme.

Ekko av imperiet: Koloniale forstyrrelser og språklig undertrykkelse

Kontinentets språklige utfordringer kan ikke skilles fra dets kolonihistorie. Under europeisk styre, Engelsk, fransk, portugisisk og spansk ble institusjonalisert i skoler, styresett og medier. Urfolksspråk ble skjøvet ut i periferien og ofte stemplet som uegnet for moderne diskurs. I mange tidligere kolonier ble elever straffet for å snakke morsmålet sitt på skolen, noe som forsterket generasjonskløften. Språk som Mbugu og Aasáx i Tanzania eller Kw'adza i Kenya har siden den gang blitt nesten utdødd, og huskes bare av noen få eldre.

Selv etter uavhengigheten henger den språklige arven fra kolonitiden igjen. Mange afrikanske land har valgt å beholde kolonispråkene av hensyn til nasjonalt samhold eller global konkurranseevne, noen ganger på bekostning av å ta vare på sin egen språklige arv.

Renessanse på grasrota: Ungdom, kunst og kulturell gjenreisning

Til tross for disse utfordringene er det en kraftig oppblomstring på gang, ikke bare drevet frem av institusjoner, men også av afrikanere.

I Nigeriaer yngre generasjoner i ferd med å gjenerobre Yorùbá, Igbo, og Hausa gjennom TikTok-komedie, YouTube-sketsjer og musikk. Personligheter på nettet drysser tradisjonelle fraser inn i viralt innhold, og vekker interessen for forfedrenes språk gjennom humor og gjenkjennelighet.

I Senegal, Wolof har blitt soundtracket til urban cool, vevd inn i hiphop, mote og film. Fremveksten av kulturambassadører som Youssou N'Dour bidro til å flytte wolof fra gateslang til et symbol på nasjonal stolthet.

I mellomtiden.., Kiswahili har gått fra å være et regionalt lingua franca til å bli en kontinental kraft. Det ble tatt i bruk som arbeidsspråket til Den afrikanske union i 2022 markerte et nytt kapittel i panafrikansk identitet.

Tekniske verktøy som bygger bro mellom eldgamle språk og moderne grensesnitt

Teknologien har vist seg å være en viktig alliert i språkrevitaliseringsbevegelsen. En rekke plattformer skaper tilgjengelige, engasjerende og ofte ungdomsvennlige måter å bevare og fremme urfolksspråk på:

• Duolingos kurs i swahililansert i 2021, og har nå millioner av brukere. De spillbaserte leksjonene hjelper elevene med å forstå grammatikk og ordforråd på få minutter om dagen.
• Mozillas felles stemme, med støtte fra GIZ, crowdsourcer lydprøver på afrikanske språk som Zulu, Somalisk, og Twiog skaper enorme datasett med åpen kildekode for talegjenkjenning og AI-applikasjoner.
• Den Masakhane-prosjektetet desentralisert AI-kollektiv, utvikler maskinoversettelsesmodeller for over 30 afrikanske språk, slik at afrikanerne kan forme fremtiden for sine egne språkteknologier.
• Oppstartsbedrifter som UjuziKilimo og TALQ lokaliserer landbruks- og helseinformasjon på urfolks språk for å nå ut til befolkningen på landsbygda og tette informasjonsgapet for millioner av mennesker.

Politiske endringer: Flerspråklig utdanning for en ny generasjon

Utdanning er fortsatt både en utfordring og en løsning. Studier viser konsekvent at barn lærer best på morsmålet sittspesielt i tidlig barndom. Sør-Afrikas språk-i-...utdanningspolitikksom fremmer opplæring i hjemmespråket i de første årene, har vist seg å gi betydelige gevinster når det gjelder lese- og skriveferdigheter og språkforståelse.

Andre nasjoner, som Etiopia og Namibiahar eksperimentert med tospråklige læreplaner. Men suksessen er ujevn: mangel på standardiserte skriftsystemer, begrenset lærerutdanning og få lærebøker på urfolksspråkene undergraver ofte denne innsatsen. Likevel presser regjeringer og interessegrupper på for å læreplanreform, lokal publisering og kapasitetsbygging av lærere for å gjøre flerspråklige klasserom til en realitet.

Kulturell makt og personlig identitet

Språk er mer enn kommunikasjon, det er kulturelt minne, humor, etikk og tilhørighet. Som Nelson Mandela sa som kjent, "Hvis du snakker til en mann på et språk han forstår, går det inn i hodet hans. Hvis du snakker til ham på hans språk, går det til hjertet hans."

Denne emosjonelle kraften gir næring til moderne språkfornyelse. Verdensstjerner som Burna Boy og Wizkid blanding Yorùbá og Pidgin til hitlister, og afrikanske språk ble en global eksportvare. I Sør-Afrika, Sho Madjozi's dristig bruk av Tsonga i musikken og stilen hennes har bidratt til å avdramatisere mindre kjente språk, og inspirert unge mennesker til å bære sin språklige identitet med stolthet.

Vi ser fremover: AI, arkiver og Afrikas digitale stemme

Den neste grensen ligger i å integrere afrikanske språk i AI-systemer, smarte assistenter, stemmestyrte enheter og virtuell utdanning plattformer. Språkknutepunkter som Det afrikanske språkteknologiinitiativet (ALT-i) legger grunnlaget for samarbeid og forskning på tvers av landegrensene.

I mellomtiden har digitale kulturarvsprosjekter som Dokumentasjonsprogram for truede språk (ELDP) kappes om å registrere og arkivere språk som er i faresonen, før de siste talerne er borte. Skybaserte ordbøker, plattformer for muntlig historie og til og med blokkjedebaserte språkarkiver er i ferd med å vokse frem for å møte tiden.

Det siste ordet

Bevaring og utvikling av afrikanske språk er ikke bare en kulturell plikt - det er en teknologisk, utdanningsmessig og økonomisk nødvendighet. Språk er hvordan samfunn husker, gjør motstand og skaper nye forestillinger. Så lenge kontinentets barn kan snakke på sine forfedres språk, enten det er gjennom vuggesanger, livestrømmer eller kode, vil Afrikas fremtid forbli forankret i sin eldste kraft: ordet.