El Fashir, hovedstaden i Nord-Darfur, falt til Rapid Support Forces (RSF) i slutten av oktober 2025 etter halvannet år med beleiring og langsom utsulting. Blant dem som ble igjen da byen gikk i oppløsning, var Siham Hassan tidligere medlem av Sudans parlament, samfunnsorganisator og en av mange som valgte å bli hos naboene i stedet for å flykte. Drapet på henne under RSFs overtakelse utkrystalliserte de mange overgrepene i Sudans krig: angrepene på samfunnsledere, sammenbruddet i beskyttelsen av sivile og det krympende rommet for humanitær overlevelse.
Tidlig liv, politikk og en stemme for Darfur
Siham Hassan (også kjent som Siham Hassan Husballah) er født og oppvokst i Nord-Darfur. Hun er utdannet ved El Zalingei-universitetets fakultet for utdanning (fysikk), og opparbeidet seg et rykte som lærer og forkjemper før hun gikk inn i nasjonal politikk.
I 2016 ble hun utnevnt til yngste person noensinne valgt inn i Sudans nasjonalforsamling, Hun representerte Darfur under Liberation and Justice Movement. I parlamentet var hun kjent for sin åpenhet og iherdighet når hun stilte spørsmål til ministrene om fordrivelse, underfinansierte skoler og forfall av infrastruktur, og insisterte på at Darfurs kroniske kriser krevde reelle løsninger, ikke symbolske gester.
Velgerne betraktet henne som en forsvarer av lokal verdighet, En parlamentariker som ikke er redd for å utfordre både byråkratisk forsømmelse og den strukturelle marginaliseringen av Darfur i Sudans maktkart.
Etter de politiske omveltningene i 2019 forlot Hassan den lovgivende forsamlingen og vendte tilbake til El Fashir. Beslutningen om å bli i lokalsamfunnet i stedet for å søke sikkerhet andre steder, definerte den andre delen av hennes offentlige liv. Da statlige institusjoner kollapset og hjelpekonvoier ble blokkert, gikk hun fra å være lovgiver til å humanitær grasrotorganisator.
Humanitært lederskap midt i beleiringen
Etter hvert som El Fashir ble beleiret, med ødelagte markeder, forurenset vann og dysfunksjonelle sykehus, ble Hassan et sentralt knutepunkt i byens overlevelsesnettverk. Hun hjalp til med å koordinere og drive felleskjøkken (takaya), De samler frivillige og rasjonerer knappe matvarer for å brødfø familier som er avskåret fra hjelpekonvoiene.
Disse kjøkkenene var ikke bare matstasjoner; de ble øyer av samfunnsorden, Det var steder der folk kunne dele informasjon, kartlegge trygge ruter og opprettholde håpet. I en konflikt der sult ble brukt som våpen, var hvert felles måltid en motstandshandling.
Hennes synlighet innebar imidlertid en risiko. Paramilitære styrker gikk rutinemessig til angrep på samfunnsorganisatorer som mobiliserte ressurser utenfor deres kontroll. I juni 2024 ble Hassan arrestert av RSF samkjørte etterretningsenheter i ni dager, De ble angivelig utsatt for harde avhør og mishandling, en offentlig advarsel om at ingen form for lokal organisering ville gå uovervåket hen.
Kvinneaktivister i Darfur står overfor lagdelte trusler: Deres synlighet gjør dem uunnværlige for samfunnets omsorg, samtidig som de utsettes for kjønnsbasert vold og politiske represalier. Hassans utholdenhet i å nekte å flykte og hennes insistering på å holde kjøkkenene åpne gjorde henne både til en livline og et mål.
El Fashirs fall og rapporterte henrettelser
På 26. oktober 2025, I løpet av de siste dagene har RSF-enheter overtatt de siste stillingene til den sudanske hæren i El Fashir. Vitner og sivilsamfunnsobservatører beskrev bølger av henrettelser, fengslinger og hus-til husdrap. Blant de som ble rapportert døde var Siham Hassan, Han ble henrettet sammen med andre sivile i en målrettet aksjon.
Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner fordømte raskt drapene og krevde uavhengige etterforskninger av krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Diasporanettverkene framstilte Hassans død som et symbol på en mer omfattende jakt på kvinnelige ledere og humanitære arbeidere under RSFs styre.
Hvorfor Siham Hassans historie er viktig
Hassans liv og død belyser tre sentrale realiteter i Sudans krise:
- Samfunnsnyttig tjeneste blir til motstand Når statens beskyttelse kollapser, blir det å gi mat til de sultne en politisk handling.
- Kvinners lederskap er forbundet med økt risiko, ettersom kjønnsbasert vold og trusler brukes for å bringe offentlige stemmer til taushet.
- Paramilitære okkupasjoner gjør beleiringssoner til undertrykkelsessoner, der lokale nettverk demonteres for å utslette autonomi.
Drapet på henne sendte et bevisst budskap om at grasrotorganisasjon ville bli straffet. Likevel ble hun i sin død et samlende symbol for Darfurs sivilsamfunns motstandskraft. For eksilsudanesere i Darfur forsterker Hassans ettermæle kravet om ansvarlighet og global oppmerksomhet rundt summariske henrettelser, tvungne forsvinninger og angrep på sivile.
Minne, mobilisering og krav om rettferdighet
Over hele Darfur og i Sudans diaspora skildrer hyllestene Siham Hassan som både humanitær og martyr. Det har blitt holdt markeringer på nettet, underskriftskampanjer og minneinnsamlinger, og FN, AU og ICC har blitt bedt om å innlede hasteundersøkelser av RSFs overgrep i El Fashir.
Navnet hennes er nå ankerfeste for kampanjer for beskyttelse av lokale humanitære arbeidere - særlig kvinner i Sudans konfliktområder. Mens rettighetsgrupper samler inn vitnesbyrd, satellittbilder og vitneutsagn, understreker hennes historie behovet for bevis på bevaring for å støtte fremtidig straffeforfølgelse.
Som en innbygger i El Fashir sa i en hyllest som ble delt av mange:
“Da maten tok slutt, ga hun oss mat. Når frykten spredte seg, ble hun værende. Siham Hassan lærte oss at mot kan være stille, og at selv i sult må verdighet spise først.”
En oppfordring til ansvarlighet og beskyttelse
Siham Hassans historie er både en minnetale og en oppfordring. Den utfordrer journalister, etterforskere og beslutningstakere til å prioritere sikkerheten til lokale humanitære aktører i den usynlige infrastrukturen som er nødvendig for å overleve. Den krever raske, uavhengige etterforskninger av grusomhetene i El Fashir og fornyet støtte til kvinnelige forsvarere som arbeider i fare.
Hun flyktet ikke når hun kunne. Hun ble for å skaffe mat, organisere og vitne. Hennes død utvisker grensen mellom humanitært arbeid og politisk mot - en påminnelse om at i Sudans konflikt, enhver omsorgshandling er en motstandshandling.
Å hedre Siham Hassan er å insistere på at hennes drapsmenn, og systemet som gjorde det mulig for dem, blir navngitt og stilt til ansvar.
English (UK) 
Svenska 
Dansk 
Kiswahili 
Norsk bokmål