Uhuru Kenyattas uventede rolle i Sør-Afrikas valg i 2024

Når en tidligere president blir fredsmegler

Kenyas tidligere president Uhuru Kenyatta har overraskende nok havnet i sentrum av Sør-Afrikas turbulente valgkamp i 2024. Hans engasjement, som begynte som en diskret diplomatisk innsats, har utviklet seg til å bli en avgjørende faktor for å lede landet gjennom en av de mest utfordrende demokratiske øvelsene siden apartheidregimet tok slutt. Denne artikkelen utforsker hvordan Kenyatta, som en gang ble sett på som en kontroversiell figur i sitt eget land, har blitt en uventet helt i Sør-Afrikas kamp for å bevare demokratiets stabilitet og integritet.

Et turbulent forspill

For å forstå Kenyattas rolle må man først forstå den anspente situasjonen i Sør-Afrika i forkant av valget. Landet, som fortsatt er preget av sårene fra apartheidtiden, har stått overfor en rekke kriser: en økonomi lammet av strømbrudd og global usikkerhet, økende arbeidsledighet - særlig blant de unge - og økende frustrasjon over korrupsjon og manglende levering av grunnleggende tjenester.

Disse problemene ble forsterket av en stadig mer polarisert politisk diskurs. Regjeringspartiet African National Congress (ANC), som var under press fra både interne fraksjoner og opposisjonspartier som Democratic Alliance (DA) og Economic Freedom Fighters (EFF), tyret til en stadig mer splittende retorikk. Beskyldninger om valgfusk, provoserende taler om rase og landområder og til og med antydninger om vold begynte å prege valgkampen.
Det var i denne sammenhengen at Uhuru Kenyatta, som hadde gått av som Kenyas president i 2022, ble trukket inn i bildet.

Kenyattas første skritt: En diskret diplomatisk innsats

Kenyattas engasjement begynte i januar 2024, etter en forespørsel fra Den afrikanske union (AU). Hans erfaring med å navigere gjennom Kenyas egne turbulente valg - særlig det omstridte valget i 2017 og den bemerkelsesverdig fredelige maktovertakelsen i 2022 - gjorde ham til et naturlig valg for en diskret diplomatisk rolle.

"President Kenyatta har vist at han kan sette nasjonens interesser over sine egne", sier en høytstående AU-tjenestemann, som ønsker å være anonym. "Hans håndtering av situasjonen etter valget i 2017, og hans vilje til å inngå en "håndtrykksavtale" med opposisjonsleder Raila Odinga, forhindret det som kunne ha utviklet seg til en katastrofal konflikt."

Kenyatta begynte med å møte ledere fra alle de store sørafrikanske partiene bak lukkede dører. Budskapet hans var enkelt: Uansett politiske forskjeller måtte de forplikte seg til å gjennomføre en fredelig og åpen valgprosess. "Han minnet oss på at vi alle først og fremst er sørafrikanere", sa en parlamentariker fra ANC. "Han sa at verden ser på oss - ikke bare som et land, men som et symbol på Afrikas demokratiske potensial."

Fra diplomat til megler

Kenyattas rolle gikk fra å være diskret til å bli direkte synlig i mars 2024, da det brøt ut voldelige sammenstøt i KwaZulu-Natal-provinsen. Spenningene mellom ANC-fraksjoner og tilhengere av tidligere president Jacob Zuma - som fortsatt har betydelig innflytelse i regionen - kokte over. Det var frykt for at volden kunne spre seg og true selve valgets integritet.
Overraskende nok reiste Kenyatta personlig til provinsen. Han møtte Zuma, nåværende ANC-ledere og lokale tradisjonelle myndigheter. Detaljene om hva som ble diskutert, er fortsatt konfidensielle, men resultatet var bemerkelsesverdig. En "fredspakt" ble kunngjort, der alle parter forpliktet seg til å dempe retorikken og avstå fra vold.

"Det Kenyatta gjorde i KwaZulu-Natal, var ekstraordinært", sier professor Nomsa Maseko ved University of the Witwatersrand. "Han utnyttet sin status som respektert tidligere statsoverhode og sin forståelse av kompleksiteten i afrikansk politikk. Han snakket ikke bare til politikere - han snakket til hjertet av lokalsamfunnene."

Kenyatta og infrastrukturen for valg

Etter at freden var sikret i KwaZulu-Natal, vendte Kenyatta oppmerksomheten mot selve valget. Han møtte den uavhengige valgkommisjonen (IEC) og delte erfaringer fra Kenyas bruk av teknologi i forbindelse med valg. Til tross for noen tilbakeslag har Kenya vært et foregangsland når det gjelder å bruke biometriske systemer og digitale overføringer for å sikre valgets integritet.
Under Kenyattas ledelse, og med støtte fra både AU og FNs utviklingsprogram (UNDP), styrket IEC sine systemer. Dette omfattet blant annet forbedret biometrisk velgerregistrering, rapportering av resultater i sanntid og tiltak for å motvirke feilinformasjon på nettet.

"President Kenyattas bidrag var uvurderlig", sier IEC-sjefen. "Hans innsikt i både de tekniske og menneskelige aspektene ved valgadministrasjon har hjulpet oss med å bygge et system som ikke bare er effektivt, men som også har publikums tillit."

Kenyatta og mediene: Kampen mot feilinformasjon

Et av de mest overraskende aspektene ved Kenyattas engasjement var hans arbeid med sørafrikanske medier. Han organiserte en rekke workshoper med journalister, redaktører og påvirkere i sosiale medier, og trakk veksler på sin egen erfaring med hvordan feilinformasjon nesten destabiliserte Kenya i 2017.

"Han fortalte oss at i et polarisert samfunn kan selv små feil eller tendensiøse reportasjer utløse vold", sier en fremtredende sørafrikansk journalist. "Han oppfordret oss til å se på vår rolle ikke bare som journalister, men som demokratiets voktere."

Dette førte til en bemerkelsesverdig "sannhetspakt" som ble undertegnet av store medieorganisasjoner, der de forpliktet seg til faktasjekk, balansert dekning og rask korrigering av feil. Etter press fra både Kenyatta og lokale grupper innførte også sosiale medier strengere tiltak mot feilinformasjon.
Valgdagen og ettervirkningene av den
Da valgdagen kom i mai 2024, var stemningen anspent, men fredelig. Takket være de forbedrede systemene gikk prosessen stort sett knirkefritt. Mindre uregelmessigheter ble raskt rettet opp, og resultatene begynte å strømme inn uten større forsinkelser eller kontroverser.

Da det ble klart at ingen av partiene ville få absolutt flertall, grep Kenyatta inn igjen. Han la til rette for samtaler mellom partiene og oppfordret dem til å danne en samlingsregjering som gjenspeiler landets mangfold. "Han fikk oss til å innse at et splittet Sør-Afrika ikke kan håndtere de utfordringene vi står overfor", sier en EFF-tjenestemann.

Resultatet ble en overraskende koalisjon som inkluderte elementer fra ANC, DA og mindre partier. EFF forble utenfor regjeringen, men inngikk en "stabilitetspakt" der de lovet konstruktiv opposisjon. Kenyatta, som ledet den siste pressekonferansen før han vendte tilbake til Kenya, kalte det "et første skritt mot en ny politikk for nasjonal enhet".

Lærdom fra en uventet helt

Uhuru Kenyattas rolle i Sør-Afrikas valg i 2024 er en påminnelse om at det i demokratiets skjøre øyeblikk kan dukke opp uventede helter. En leder som forlot sitt eget presidentskap under kontroversielle forhold, fant en form for oppreisning ved å hjelpe en annen nasjon gjennom en demokratisk krise.

Hans innsats understreker flere viktige lærdommer. For det første at Afrikas utfordringer ofte krever afrikanske løsninger. Kenyattas forståelse av regional dynamikk og personlige relasjoner var avgjørende. For det andre at teknologi og medier - når de håndteres riktig - kan styrke snarere enn undergrave demokratiet. Og for det tredje at selv i de mest polariserte miljøene er dialog og kompromiss mulig når lederne setter nasjonens interesser først.

Kenyattas innsats viser flere viktige poenger. For det første løses Afrikas mest presserende utfordringer ofte best gjennom afrikanskledede løsninger - hans dype forståelse av regional dynamikk og personlige diplomati viste seg å være avgjørende. For det andre kan teknologi og medier, når de forvaltes på en ansvarlig måte, fungere som bærebjelker for demokratisk motstandskraft snarere enn som trusler mot den. Og for det tredje er meningsfull dialog og kompromisser fortsatt mulig, selv i svært polariserte sammenhenger, når ledere prioriterer nasjonale interesser fremfor partipolitisk vinning.