10 kenyanske foreldrevaner som får verden til å si “Wow!”

Foreldreskapet i Kenya er dristig, oppfinnsomt og dypt forankret i fellesskapet. Det som føles hverdagslig her, kan få foreldre i utlandet til å sperre opp øynene i forbløffelse. Her er ti eksempler på kenyanske familiers kreativitet, motstandsdyktighet og teft:

  1. Barn på Boda Bodas (motorsykler)

Motorsykkeltaxier er ikke bare for voksne; de fungerer også som skoleskyss. Foreldre kan trygt plassere små barn mellom seg selv og føreren, eller leie inn pålitelige boda-førere for daglig henting og bringing. Hjelm? Valgfritt. For utenforstående er det vågalt, men for kenyanere er det effektivt.

  1. Bilbarnestoler er “rådgivende”

Bilbarnestoler finnes, men håndheves ikke strengt. Mange barn pendler i busser og matatus (minibusser), og praktiske hensyn trumfer ofte regelverket. Sikkerhet balanseres med hverdagslige realiteter, noe som gjenspeiler en kultur som tilpasser reglene til konteksten.

  1. Akrobatikk i trafikklyset

På rødt lys sjonglerer akrobater og utfører dristige stunts for å få tips. Barn ser på med ærefrykt, foreldre smiler, og pendlere slipper mynter før lyset blir grønt. I Kenya blir den daglige trafikken en scene for opptredener og kjas og mas.

  1. Samsoving feires

Å dele seng med sped- og småbarn er normen, ikke unntaket. Familier ser på det som en måte å knytte bånd på, som trøst og tradisjon. Selv helsepersonell anerkjenner ofte den kulturelle verdien, og samsoving kan vare i årevis uten at noen dømmer noen.

  1. Måltider til alle som er der

Når matlagingen er ferdig, tilbys måltidene til de barna som er til stede i huset, ikke nødvendigvis i henhold til strenge tidsplaner eller regler. Småsøsken, søskenbarn, fettere og kusiner og nabobarn på besøk spiser sammen. Det er felles, fleksibelt og lærer barna takknemlighet og deling.

  1. Venner som utvidet familie

Bestevenner hjelper ofte hverandre med husarbeid i husene de bor i, fra å hente vann til å feie eller hjelpe til med matlaging. Barnepass og daglige gjøremål deles uformelt, noe som bygger sterke sosiale bånd og samarbeidsferdigheter fra ung alder.

  1. Skolebursdager = fellesskapsfester

Glem allergivennlige sjekklister. På kenyanske skoler er bursdager ensbetydende med kake, sukkerholdig snacks og festrekvisitter. Familiene bidrar med det de har råd til, og hver eneste feiring blir en gledelig fellesskapsforestilling. Gluten, melkeprodukter eller egg? Ingen stiller spørsmål ved det; det viktige er å dele og feire.

  1. Fleksibel skolestartalders

Skolestart er ikke alltid knyttet til en bestemt offisiell alder; det er foreldrene som bestemmer når barnet er klart. Tidligere var det vanlig at barn gikk om igjen flere år uten at det ble stigmatisert. Aldersforskjellene i samme klasse kan være så mye som fem års mellomrom eller mer, De lærer barna tålmodighet, ydmykhet og veiledning av jevnaldrende.

  1. Barn som ærendsløpere

Små barn blir ofte sendt alene til lokale butikker, og noen ganger løper de også ærend for naboene. I en kultur preget av fellesskap stoler naboer nok på hverandre til å sende hverandres barn ut på raske ærend. Det er en daglig øvelse i selvstendighet, ansvarlighet og gatesmarthet.

  1. Tidlige entreprenørielle ferdigheter

Barn hjelper ofte til i små familiebedrifter eller i husholdningen, ved å selge snacks, hjelpe til på markeder eller i familiebutikker. Det blir sett på som praktisk livsopplæring snarere enn arbeid, og barna lærer tidlig å håndtere penger, forhandle og ta ansvar.

Relaterte innlegg