Labour Day in Kenya

1. mai er en mektig historie om arbeidstakerrettigheter, kamper og seire over hele verden. Dagen er mer enn bare en dato i kalenderen - den markerer den nådeløse kampen for arbeidstakerrettigheter, rettferdige lønninger og humane arbeidsforhold. I Kenya står arbeidernes dag som en sterk påminnelse om generasjoner av menn og kvinner som våget å kreve bedre forhold - ofte med store personlige omkostninger. Bak talene, prosesjonene og de politiske løftene ligger det en dyp, hardt tilkjempet historie.

Det er en historie om kolonial undertrykkelse, fagforeningsaktivisme og den pågående kampen for verdighet på arbeidsplassen. Den strekker seg fra kolonitidens utbytting til dagens komplekse utfordringer med arbeidsledighet, underbemanning og den uformelle sektoren. For Kenya handler Labour Day ikke bare om å hedre arbeiderne - det handler også om å anerkjenne den veien som er gått. Gjennom streiker, fagforeningskamper, politiske forhandlinger og grunnlovsreformer har grunnleggende rettigheter som mange i dag tar for gitt, blitt kjempet frem.

Opprinnelsen til arbeidernes dag: En global bevegelse

Arbeidernes kampdag har sine røtter i den globale arbeiderbevegelsen. Dagens betydning er knyttet til historiske kamper som har formet hvordan arbeidere over hele verden - inkludert i Kenya - kjemper for sine rettigheter i dag.

Den 4. mai 1886 organiserte amerikanske arbeidere en landsomfattende streik med krav om åtte timers arbeidsdag. Protestene kulminerte i Haymarket-opptøyene i Chicago, der en bombe eksploderte under en voldelig konfrontasjon mellom politi og arbeidere - flere mistet livet. Gjerningsmennene ble aldri klart identifisert, men hendelsen ble et samlingsrop for arbeidere over hele verden.

To commemorate this struggle, 1st May was chosen as an international day to honour workers’ rights. The day symbolises workers’ unity and a cry for social justice in the face of the brutal conditions of the industrial revolution.

På begynnelsen av 1900-tallet begynte mange land i Europa, Latin-Amerika og deler av Afrika å anerkjenne og feire arbeidernes dag. I Kenya skulle imidlertid veien mot anerkjennelse av arbeidstakerrettigheter bli tett sammenvevd med den bredere kampen for uavhengighet.

Arbeidernes dag i Kenya: Fra kolonial undertrykkelse til arbeidermakt

Under kolonitiden (1895-1963) ble det innført rasistiske arbeidslover og økonomisk utbytting. Under britisk styre ble kenyanske arbeidere - særlig afrikanere - tvunget til å ta lavtlønnede, fysisk krevende jobber, særlig på nybyggergårder og ved bygging av jernbanespor. Streiker og protester ble ofte møtt med brutale represalier.
Et av de mest undertrykkende tiltakene var kipande-systemet, som fungerte som et internt pass som begrenset afrikanernes bevegelsesfrihet og jobbmuligheter. I tillegg kom straffeskatten på hytter, som skulle tvinge afrikanere til lønnsarbeid på nybyggergårdene, ved jernbanen og i industrien.

Arbeiderbevegelsens vugge: 1947 og Makhan Singh

En av de tidligste og mest betydningsfulle fagforeningsaksjonene var havnearbeiderstreiken i Mombasa i 1947, ledet av den karismatiske Makhan Singh, som ofte omtales som fagbevegelsens far i Kenya. Singh, en kenyansk-indisk aktivist, begynte å organisere arbeidere allerede på 1930-tallet. Han bidro til opprettelsen av Labour Trade Union of Kenya i 1935, og senere East African Trade Union Congress.
Singhs lederskap la grunnlaget for en sterkere og mer organisert fagbevegelse i Kenya. Hans budskap om afrikansk-asiatisk samhold i møte med kolonial utbytting var banebrytende. Allerede i 1950 krevde han umiddelbar uavhengighet for Kenya - en uttalelse som førte til at han ble internert i over ti år.

1950-årene: Politisk og faglig samspill

På 1950-tallet, da kampen for uavhengighet ble intensivert, ble fagforeninger og politiske bevegelser uløselig knyttet sammen. Tom Mboya, en ung og briljant fagforeningsleder, trådte frem. Som generalsekretær i Kenya Federation of Labour organiserte Mboya streiker, kjempet for bedre lønninger og representerte kenyanske arbeidere internasjonalt - blant annet på store konferanser der han arbeidet for både arbeidernes rettigheter og Kenyas uavhengighet.
Under Mboyas ledelse ble arbeiderbevegelsen en politisk kraft som ikke bare kjempet for rettferdig arbeid, men også for nasjonens frihet.

Et nytt kapittel: Feiring av arbeidernes dag
Det var i denne intense perioden med aktivisme at arbeidernes dag begynte å bli formelt anerkjent i Kenya. Etter uavhengigheten i 1963 ble 1. mai en offisiell helligdag i den nasjonale kalenderen - et symbol på både arbeiderklassens triumf og nasjonens ambisjoner om et rettferdig samfunn.

Viktige milepæler i Kenyas historie på arbeidernes dag

1963: Kenya feirer sin første arbeiderdag som selvstendig nasjon. Dagen markeres med demonstrasjoner og krav om bedre arbeidsforhold og nasjonalt samhold.
1970- og 1980-tallet: Arbeidernes dag blir en plattform for krav om høyere lønninger midt i en tid med økonomiske utfordringer, inflasjon og politisk undertrykkelse.
2010: Den nye grunnloven stadfester økonomiske og sosiale rettigheter og styrker det juridiske rammeverket for arbeidstakerbeskyttelse. Feiringen av arbeidernes dag øker fokuset på grunnlovsfestede garantier og rettferdige arbeidsforhold.
2020s: I den senere tid har arbeidernes dag gjenspeilet bredere utfordringer som arbeidsledighet, økte levekostnader og konsekvensene av covid-19-pandemien - særlig for arbeidstakere i den uformelle sektoren.

Slik feires arbeidernes dag i Kenya i dag

I dag markeres arbeidernes dag i Kenya med nasjonale arrangementer, som vanligvis holdes i Uhuru Park i Nairobi eller andre store arenaer. Feiringen ledes av Central Organisation of Trade Unions (COTU), og det er generalsekretæren som holder hovedtalen. Kenyas president eller en representant for denne holder vanligvis også en tale, der han eller hun svarer på arbeidstakernes krav, snakker om arbeidsforhold, økonomiske utfordringer som arbeidstakerne står overfor, regjeringens løfter om å skape arbeidsplasser og kunngjør lønnsjusteringer.

Feiringen av Labour Day inkluderer ofte

Parader og demonstrasjoner organisert av fagforeninger.
Kulturarrangementer som feirer Kenyas mangfoldige arbeidsstyrke.
Prisutdelinger for å hedre forbilledlige arbeidstakere, fagforeningsledere og institusjoner som fremmer arbeidstakerrettigheter.
Offentlige taler som tar opp arbeidernes bekymringer, for eksempel økt minstelønn, jobbsikkerhet og sosial beskyttelse.
Kulturforestillinger som hyller Kenyas mangfoldige arbeidsmarked.
Til tross for feiringen bruker mange arbeidere dagen til å reflektere over virkeligheten med usikre ansettelsesforhold, lave lønninger og behovet for fortsatt påvirkningsarbeid.

Utfordringer og håp for kenyanske arbeidere

Selv om Kenya har gjort betydelige fremskritt når det gjelder arbeidstakerrettigheter siden uavhengigheten, gjenstår det fortsatt flere utfordringer:
Den uformelle økonomien står nå for over 80 % av sysselsettingen i Kenya, og tilbyr ingen jobbsikkerhet, sosiale ytelser eller beskyttelse.

Ungdomsledigheten er fortsatt høy, og hvert år kommer tusenvis av unge mennesker ut på arbeidsmarkedet uten tilstrekkelige muligheter.
Mange arbeidstakere sliter fortsatt med lave lønninger. Til tross for inflasjon og økende levekostnader er lønnsveksten lav i mange sektorer.
Prekære arbeidsforhold og begrenset tilgang til helsetjenester.
Svake og korrupte fagforeninger. Noen fagforeninger har blitt kritisert for ikke å beskytte medlemmene sine i tilstrekkelig grad, og de er svekket av interne konflikter eller politisk innblanding.

Likevel fortsetter Labour Day å være et fyrtårn av håp og en påminnelse om kraften i kollektiv handling. Den oppmuntrer både arbeidstakere og ledere til å bygge en mer inkluderende og rettferdig økonomi, der alle kenyanere kan arbeide med verdighet.

Arbeidernes dag i Kenya er ikke bare en helligdag - den er et mektig symbol på motstandskraft, oppofrelse og fremgang. Fra havnearbeidernes streik i 1935 til dagens krav om bedre sosial beskyttelse, forteller Labour Day historien om en nasjon som er formet av folkets arbeid.

Når Kenya beveger seg fremover, minner arbeiderbevegelsens dag oss om at sann nasjonal utvikling er umulig uten respekt for - og myndiggjøring av - de hendene som bygger landet. Når vi hever stemmen, vifter med flaggene og marsjerer i solidaritet, må vi huske at den sanne ånden bak arbeidernes dag ikke bare handler om feiring - den handler om engasjement.

For rettferdighetens skyld.

For likebehandling.

Til alle kenyanere som jobber, kjemper og tror på en bedre morgendag.
Gratulerer med arbeidsdagen, Kenya!