Matata: Den afro-nordiske lyden som ryster Oslos musikkscene

I hjertet av Oslo, der nordisk frost møter Nairobi-ild, skaper en dynamisk kenyansk-norsk gruppe bølger og omskriver reglene for diaspora-lyd. Møt matata, det sjangerblandende kollektivet som smelter sammen kenyanske rytmer med skandinavisk kant og gjenskaper afrobeat i Norden.

Brobygging mellom kontinenter gjennom musikk

Matata ble grunnlagt i 2016, og var først en gruppe på fem medlemmer. Marcus Ojiambo, Freddy Milanya, Richie Mathu, Ken Kimathi og Festus Kwenda var alle unge kenyanske kreatører som nylig hadde bosatt seg i Norge. Tidlig i 2025 gikk gruppen over til å bestå av fire medlemmer etter at Kimathi forlot dem, men energien er like eksplosiv som alltid.

Selv om matata er basert i Oslo, peker det kunstneriske kompasset deres rett mot Nairobi. Musikken deres er en blanding av gengetone, afrobeat og hiphop, fremført på en dynamisk blanding av sheng, kikuyu og engelsk. Denne flerspråklige tilnærmingen gjenspeiler deres lagdelte identitet: med røtter i Kenya, oppvokst i Norge og med globale ører.

Fra Nairobis gater til nordiske etapper

Før de ble plateartister, gjorde Matata seg først bemerket som dansere - flere av medlemmene var med i FBI, et av Kenyas mest ikoniske danseteam. Deres koreografiske bakgrunn pulserer fortsatt gjennom hver eneste opptreden, noe som gir showene deres en elektrifiserende kant som smelter sammen visuelt spektakel med lydlig historiefortelling.

Overgangen til musikken begynte i 2019 med den virale debuten "Denge", som markerte begynnelsen på deres fremvekst som en av de mest spennende nye stemmene i Genge-tonen. I dag legemliggjør de hva det vil si å være afro-nordiske artister, og tar ånden fra Nairobis gater og remikser den gjennom Oslos kreative linse.

Kenyansk stjernestatus, Oslo Swagger

Til tross for sin norske base, har matata beholdt en sterk tilknytning til sitt kenyanske publikum. Låtene deres dominerer på NRG Radio, Homeboyz Radio og Kiss FM, mens musikkvideoene deres ofte trender på YouTube og TikTok i Kenya.

Låter som "Mapema", "kata" og "Mare Mare" har blitt Genge-tone hymner, samtidig som de smarte referansene til kenyansk gatekultur og slang fortsetter å gjøre dem populære i hjemlandet. Matata er ikke bare "kenyansk i utlandet", de er kenyanske nok til å være trendy i Nairobi og modige nok til å trives i Norge.

"Mpishi" feat. Bien: En hymne på tvers av landegrensene

En av deres mest omtalte utgivelser hittil er "Mpishi", et samarbeid med Bien fra Sauti Sol fra 2025. "Mpishi" betyr "kokk" på swahili, og har blitt en stor hit. Låta kombinerer Genge-tonenes frekke, beatdrevne sprett med Biens myke vokal og låtskriverfinesse.

Den ble en umiddelbar hit i Kenya, med over 1,4 millioner visninger på YouTube, virale danseutfordringer, dominans på radio og ros for Matatas evne til å blande tradisjon og eksperimentering. For mange var "Mpishi" mer enn en sang - det var en kulturell bro mellom hjemlig arv og diasporisk innovasjon.

To verdener, én visjon

Matatas visuelle uttrykk er like bevisst som lyden. I samarbeid med det Oslo-baserte produksjonshuset Vjus har de skapt en visuell stil som kombinerer det beste fra begge verdener. Mange av musikkvideoene deres er filmet i både Kenya og Norge, og kontrasterer Nairobis pulserende liv med Oslos elegante modernisme.

Denne bi-kontinentale tilnærmingen gjenspeiler historien deres, en historie om migrasjon, identitet og kreativitet på tvers av landegrenser. Enten de danser i en matatu i Nairobi eller opptrer i snødekte gater i Oslo, gjør de hvert eneste bilde til en kulturell samtale.

En diskografi som beveger

I 2023 slapp matata EP-en "unaware", et sjangeroverskridende prosjekt med samarbeid med nye kenyanske stjerner som Bensoul og Nviiri the Storyteller. Spor som "Matatu" hyller Kenyas ikoniske kollektivtransportsystem, mens EP-en som helhet blander dans, nostalgi og lyrisk fingerferdighet med en elegant nordisk touch.

Soundet deres fortsetter å utvikle seg, mer selvsikkert, mer eksperimentelt, men alltid umiskjennelig matata.

Kulturambassadører i diasporaen

Som en av få kenyanske musikkgrupper med base i Norge, har matata blitt en mektig kraft for kulturell kontakt. Gjennom opptredener, sosiale medier og skarp historiefortelling introduserer de kenyansk urban kultur for det europeiske publikummet på en måte som er autentisk, stilig og umulig å ignorere.

De har bidratt til å sette østafrikansk musikk på det skandinaviske kartet, og for mange afro-nordiske ungdommer er de et symbol på tilhørighet: et bevis på at man kan være både her og der, både kenyaner og nordmann, uten å gå på kompromiss.

Fremtiden er afro-nordisk

Matatas historie er fortsatt under utvikling, men én ting er klart: De er pionerer. Ved å kombinere kenyansk vitalitet med norsk presisjon skaper de en blåkopi for afrodiasporisk musikk på uventede steder. Enten det er en dansevideo, en singel som topper hitlistene eller en utsolgt konsert i Oslo, bygger Matata broer der det ikke fantes noen, og danser hele veien over.